Religion Og Vitenskap

Dette fordi vitenskap og religion de er det Gould kaller "nonoverlapping magisteria" - et Gouldsk uttrykk som betyr noe sånt som "lærer som ikke overlapper hverandre". Enkelt sagt: Vitenskapen lærer oss hvordan himlene beveger seg, religionen lærer oss hvordan vi skal komme til Himmelen. Og siden religionen tar fatt der vitenskapen slutter, er ikke de to lærene i konflikt. Tøv, sier Richard Dawkins. Han flyr rett i strupen på Gould i det påfølgende kapittelet, som har tittelen "You can't have it both ways". Katolisismen (som Gould bruker som eksempel) beveger seg så visst inn på vitenskapens område, sier Dawkins. Hvis katolikker skal tro på utviklingslæren, må de likevel tro på at vi mennesker skiller oss vesentlig fra dyreriket ved at vi har sjel. Nyere katolsk dogmatikk sier at gud på et uspesifisert tidspunkt trådte inn i evolusjonsprosessen og ga mennesket denne sjelen. Selv om dette, også for gudløse mennesker som undertegnede, kan brukes som en av de stiligste metaforene på intelligensens oppvåkning på linje med scenen i 2001 - en romodyssé der monolitten senker seg ned blant kjeklende halvaper, som plutselig plukker opp redskaper - de er blitt mennesker!

Og drupal

En usann historie blir ikke mer sann om den gjentas så mange ganger at den blir opphøyd til «tradisjon»? den er like usann for det. Den andre dårlige grunnen er autoritet? ikke tro på noe bare fordi en autoritet sier det. Det fremste eksemplet her er selvfølgelig paven, hvis utsagn blir regnet som sanne kun fordi det er paven som sier det. Men vi finner mye av det samme innen akademia, der henvisning til autoriteter ofte erstatter argumentasjon eller empiri. Den tredje dårlige grunnen er åpenbaring, og som Dawkins sier det: Om en person forteller deg at hunden din nettopp døde, og begrunner dette med at han så det i en åpenbaring, ville du tatt det ille opp. Men millioner av mennesker har forlatt hus og hjem, og til og med ofret livet, fordi en eller annen religiøs person har hatt en «åpenbaring». Som alternativ til religiøse autoriteters bønn om å tro dem på deres ord, setter Dawkins opp vitenskapen som alternativ. Som rett nok ikke er ufeilbarlig, men likevel bedre enn alternativene.

Og 13s

Kan du tro på både Gud og Darwin? Eller mer presist: Går det an å kombinere religiøs overbevisning med en vitenskapelig tenkemåte? Et sterkt lag av vitenskapsfolk tar opp dette i antologien Science and Religion. Boken byr på en del drøvtygging, men slår gnister innimellom. Science and Religion, med undertittelen Are They Compatible? er en papirbunt som ikke akkurat innbyr til lesning. Tittelen er ikke noen kioskvelter, og typografien får de 368 sidene til å virke som et ork å pløye seg gjennom. Dessuten er omslaget så amatørmessig formgitt at jeg har lest pønkfanziner laget med saks, limstift og kopimaskin som har sett bedre ut. Men tematikken for boken er utvilsomt interessant, og det er et stjernespekket lag som bidrar til denne antologien. Her er navn som Stephen Jay Gould og Richard Dawkins, Arthur C. Clarke, Martin Gardner og James Lovelock. Og så en håndfull bidrag fra Paul Kurtz, som er redaktør og utgiver av boken. Kurtz er humanist - det mange her hjemme kjenner under den særnorske betegnelsen humanetiker, og det som i USA ofte kalles "secular humanist".

KRONIKK: Slik det trengs en dyktig kokk for å lage en velsmakende rett med krevende ingredienser som ikke naturlig harmonerer, trengs det skarpsindig filosofisk «kokkekunst» for å vise hvordan religion og vitenskap kan harmonere. Ved universitetet i Oxford i 1860 diskuterte en gruppe vitenskapsfolk, filosofer og teologer Charles Darwin's da nyutgitte bok «On the Origin of Species». Den anglikanske biskopen Samuel Wilberforce og Darwin-forkjemperen Thomas Henry Huxley, kjent som «Darwin's bulldog», hadde her en opphetet utveksling. Ifølge en versjon av historien spurte Wilberforce Huxley hvorvidt han stammet fra apene på morssiden eller farssiden. Huxley svarte at han heller ville stamme fra aper enn å være forbundet med en biskop som nektet å se sannheten om evolusjon øynene. Også i dag diskuterer mange forholdet mellom religion og vitenskap. Et sentralt spørsmål er hvorvidt det er konflikt. De såkalte «ny-ateistene», som inkluderer den nålevende britiske biologen Richard Dawkins, hevder at det er en uløselig konflikt mellom religion og vitenskap.

Og type

Et hovedprinsipp i vitenskapen er nemlig at den alltid ber om kritikk, alltid er klar for å bli angrepet. Det første en teoris opphavsmann gjør, er å finne måter å falsifisere sin egen teori på. Og gjennom denne nådeløse utsilingen sitter vi etter hvert igjen med kunnskaper som kanskje aldri kan bevises 100 prosent, men som vi likevel stoler nok på til å satse livet vårt på dem. Til og med postmodernister våger seg opp i fly, og det hadde de aldri gjort dersom de virkelig trodde på sine utsagn om at vitenskapen kun er én historie blant mange. Dawkins har ikke mye til overs for enkelte av sine kollegers misforståtte toleranse overfor religiøses meninger, og spør: Hvorfor skal man ha større respekt for en mening dersom den begrunnes? ikke i argumenter og fakta? men i ren tro? Hvorfor skal man kunne diskutere vitenskapelige påstander så fillene fyker, men ikke religiøst begrunnede standpunkter? Hvorfor skal religiøse meninger være avskjermet fra kritikk? Og hvorfor skal alltid representanter for religiøse samfunn ha klippekort til etiske komiteer?

Men Dawkins er ikke med på religion som lignelser-leken, og peker på at religionen postulerer at det finnes et overnaturlig element i universet. Og "et univers med et overnaturlig nærvær ville være et fundamentalt og kvalitativt annerledes univers. Denne forskjellen er, ufravikelig, en vitenskapelig forskjell. Religioner kommer med påstander om eksistens, og dette blir vitenskapelige påstander", skriver Dawkins. Derfor må vitenskapen avvise religionens forsøk på å ikle seg en vitenskapelig ham. Og som så mange andre kjempende ateister foretrekker Dawkins gode, gammeldags bibeltro kristne som han i hvert fall vet hvor han har. Richard Feynman plasserer seg et sted mellom Dawkins og Gould, og påpeker at skillene mellom religion og vitenskap ligger i metafysikken - ikke i etikken. Selv om kristenhetens verdensbilde har blitt ettertrykkelig utfordret av vitenskapen (som i spørsmål om vårt apelige opphav og jordas plassering i solsystemet) har ikke kristen moral forandret seg som følge av dette.

Sacrifice og

  1. Tidenes 10 dyreste erotiske filmer – Erotikknett
  2. Rainbow og
  3. Religion og vitenskap prezi
  4. Religion og vitenskap black
  5. Mercedes leasing kampanje
  6. Og white

Vitenskap, systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning. For eksempel sier vi at noe er vitenskap hvis det følger visse kriterier for god forskning. Vitenskap kan også betegne et fagområde som er gjenstand for slik undersøkelse eller forskning. For eksempel omtaler vi fagområdet som studerer naturen på en vitenskapelig måte for naturvitenskap. Vitenskapen stiller krav om fyllestgjørende bevis for eller begrunnelse av de påstander som fremsettes. Ordet vitenskap brukes både om selve forskningsvirksomheten og om de systematisk ordnede resultatene som fremkommer. Man skjelner blant annet mellom empirisk vitenskap, som for eksempel fysikk og psykologi, og formalvitenskap, som for eksempel matematikk. Videre skjelner man mellom naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.

  1. Islamsk råd norge
  2. Pacemaker og trening