Stemmerettsalder I Norge

  1. Stemmerettsalder i norge 1
  2. Stemmerett: fra 25 til 16 år
  3. Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år - regjeringen.no
  4. Stemmerettsalder i norge now

Arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert. Her kan du se hvem som kan stemme. Arkivert Du har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget dersom du oppfyller ett av disse kravene: Du er norsk statsborger, over 18 år eller fyller 18 år i valgåret. og er, eller har vært, registrert bosatt i Norge Du er statsborger i andre nordiske land (det vil si Danmark, Island, Finland eller Sverige), over 18 år eller fyller 18 år i valgåret og vært registrert bosatt i Norge siden senest 30. juni 2019. Du er øvrig utenlandsk statsborger, over 18 år eller fyller 18 år i valgåret og har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.

Stemmerettsalder i norge 1

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved et valg. Dette kan eksempelvis være stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg, valg på årsmøter eller andre demokratiske valg. Stemmerett blir ofte satt i forbindelse med valg av styre i landet (stortingsvalg). Det blir også gitt stemmerett til medlemmer av demokratiske organisasjoner ved årsmøter og lignende. Stemmerett i Norge Grunnloven av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. I 1814 kunne omkring 40% av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg. Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa. Det er anslått at i tiden 1860 – 1870 hadde 7, 5% av befolkningen i landet stemmerett. I 1884 vedtok Stortinget en forsiktig utvidelse av stemmeretten pga. parlamentarismens gjennombrudd, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen.

Stemmerettsalderen er den alderen en person må ha fylt for å ha rett til å stemme ved valg. For å stemme ved politiske valg i Norge, må personen som hovedregel ha fylt 18 år. Gjeldende stemmerettsalder i Norge [ rediger | rediger kilde] Det følger av valgloven § 2-1 første ledd bokstav a [1] at en person må ha fylt 18 år for å stemme ved stortingsvalg i Norge. Den samme alderen gjelder for valg til fylkesting et og kommunestyre, se valgloven § 2-2 første ledd. Utviklingen av stemmerettsalderen i Norge [ rediger | rediger kilde] Bestemmelser om stemmerettsalder [ rediger | rediger kilde] I Norge har stemmerettsalderen vært endret flere ganger. Hver gang en endring har blitt gjennomført, har aldersgrensen satt ned. Som utgangspunkt var det i Grunnloven av 1814 § 50 fastsatt at aldersgrensen for å delta i valg var 25 år. [2] Denne aldersgrensen ble opprettholdt frem til 1920, da aldersgrensen ble satt ned til 23 år. Endringen medførte at ytterligere 6% av Norges befolkning ble stemmeberettigede.

Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Kvinner fra borgerskapet og middelklassen kunne for første gang avgi stemme i 1909. I 1910 fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, og etter et forslag fra regjeringen, vedtok stortinget i 1913 at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn. Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var det i Finland denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i 1906. I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916, og i Sverige i 1919. Kvinner i Sveits fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984. Stemmeretten i Norge ble allmenn for menn over 25 år i 1898 og for kvinner i 1913. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år. I Norge gis stemmerett ved stortingsvalg til norske statsborgere som er fylt 18 år eller fyller det i løpet av valgåret.

Stemmerett: fra 25 til 16 år

Hanke lühikirjeldus Anskaffelsen omfatter en evaluering av forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i 20 kommuner og eventuelt i Longyearbyen lokalstyre ved kommunestyrevalget i 2015. Evalueringen omfatter gjennomføring av data- og informasjonsinnsamling og analyser knyttet til forberedelse av forsøket, gjennomføringen av valget og resultater av det samt konsekvenser det kan få for politiske prosesser i kommunene som er med. Det forventes brukt en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Hankele lisatud dokumendid Faili nimi Faili suurus 142 KB Konkurransegrunnlag for åpen anbudskonkurranse over EØS-terskelverdi 549 KB 841 KB

Press er ikke bare misfornøyde, vi er rett og slett sinte. I går kom leserinnlegget vårt om barnehus i Østfold på trykk i Fredrikstad Blad. Dette er en utrolig viktig sak for fylket og vi håper du tar deg tid til å lese innlegget! Sommerens vakreste eventyr er like rundt hjørnet, husk å melde dere på! Siden 2010 har 243 barn forsvunnet, men ingen gjør noe. 10. april arrangerte vi markering for de savnede barna over hele landet, nå kan du lese mer om saken og selve markeringen Vi synes dette er et flott tiltak og håper stemmerettsalderen senkes for hele landet!

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år - regjeringen.no

Litt historie Nå får kvartetten fra denne kommunen en historisk mulighet. Stemmerettsalderen har vært 18 år i Norge siden slutten av 1970-tallet. Før 1978 var den 20 år, og de første to tiårene av 1900-tallet var den 25 år. Selve aldersgrensen er én ting. Da den norske grunnlov ble utformet, og i tiårene etter, var også allmenn stemmerett høyst upløyd mark. I 1814 hadde bare embetsmenn, medlemmer av borgerskap og selveiende bønder over 25 år lov til å putte stemmeseddel i urnene. Både dagens stemmerettsalder, og at alle skulle få legge sedler i urnene, ville nok ha blitt møtt med hoderisting - om noen en gang hadde våget å ymte frampå om noe slikt. Allmenn stemmerett I dag ses denne handlingen som en grunnleggende og ufravikelig rettighet i et velfungerende demokrati. I grunnlovens barndom gjaldt rettigheten under halvparten av den voksne befolkning. I 1884 lempet man ørlite på kravet, da også personer som hadde betalt skatt eller hadde en viss inntekt ble inkludert i det gode selskap.

  1. Arv samboer uten felles barn
  2. Stemmerettsalder i norge download
  3. Stemmerettsalder i norge live
  4. Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år - regjeringen.no

Stemmerettsalder i norge now

08. 2014: 16-åringer får stemme i 20 kommuner Landets kommuner ble invitert til å søke om å delta i forsøket. Også de kommunene som deltok ved tilsvarende forsøk i 2011 ble bedt om å søke, dersom de ønsket å delta i nytt forsøk. Invitasjonsbrev fra kommunal- moderniseringsminister Jan Tore Sanner Fristen for å søke var 1. juni 2014. Om forsøk med nedsatt stemmerettsalder ved kommunestyrevalget i 2011 Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Etter invitasjon til alle kommunene hvor 143 sendte inn søknad, ble 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre valgt ut til å delta. Valgresultat og evaluering av forsøket i 2011

[3] I 1946 ble grensen satt ned til 21 år, og i 1967 til 20 år. Dagens gjeldende aldersgrense på 18 år ble fastsatt i 1978, og har vært uendret siden. Forsøksordninger om stemmerett for 16- og 17-åringer [ rediger | rediger kilde] Både ved kommunevalget i 2011 og i 2015 ble det gjennomført en forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøksordningen ble gjennomført på initiativ fra regjeringen etter ønske om å styrke deltakelsen i lokaldemokratiet. [4] På bakgrunn av resultatene fra forsøksordningene konkluderte forskere ved Institutt for samfunnsforskning at senket stemmerettsalder vil ha følgende effekt: «Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine ­forhåpninger. » [5] Den lave innvirkningen forsøksordningen hadde, sammen med liten tilslutning til forslaget om nedsatt stemmerettsalder, medførte at Regjeringen ikke ønsket å videreføre forsøksordningen for kommunevalget i 2019.

Oppgaver til klasserommet 1. Ta utgangspunkt i tidslinja og beskriv stemmerettsutviklingen med egne ord. Oppsummer skriftlig over en halv side. 2. Tidslinja viser hvordan stemmeretten har blitt utvidet siden 1814. Hva mener dere bør være neste grunnlovsendring om stemmerett? 3. I tidslinja går utviklingen i én retning: Stemmerett gis til stadig flere. Tror dere denne utviklingen kan snu? Diskuter mulige scenarioer. 4. De som mottok sosialhjelp fikk ikke stemmerett før i 1919. Lag argumenter for og mot 1919-utvidelsen av stemmeretten. 5. Ikke alle som bor i Norge har stemmerett. Diskuter hvordan de uten stemmerett kan påvirke politiske beslutninger.